Hva er sha, og hvorfor er det så viktig i bygge- og anleggsprosjekter?

Sikkerhet på bygge- og anleggsplasser handler om mer enn vernesko og hjelm. I Norge stiller lovverket tydelige krav til hvordan arbeidsgivere og byggherrer skal ivareta mennesker som jobber på slike prosjekter. Her kommer SHA inn som et helt sentralt begrep.

Mens HMS gjelder alle typer arbeidsplasser, er SHA spesifikt rettet mot bygg og anlegg. Mange blander disse to, men forskjellen er viktig. SHA-fokuset skal sikre at planlegging, prosjektering og gjennomføring av byggeprosjektet skjer på en måte som reduserer risiko for ulykker, skader og sykdom.

Når byggherren tar SHA på alvor, gir det tryggere arbeidsplasser, færre uhell og mer forutsigbare prosjekter både for ansatte, entreprenører og samfunnet rundt.

Hva betyr sha i praksis?

SHA står for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og er en samlebetegnelse på alle tiltak som skal beskytte arbeidstakere på bygge- og anleggsplasser. Kravene er forankret i byggherreforskriften, som blant annet pålegger byggherren å utarbeide en egen SHA-plan før oppstart av prosjektet.

En SHA-plan skal være:

– skriftlig
– tilgjengelig for alle på byggeplassen
– oppdatert gjennom hele prosjektet

Planen skal ikke ligge i en skuff. Den skal brukes aktivt og justeres når nye risikoer oppstår. For eksempel hvis prosjektet endrer omfang, nye entreprenører kommer inn, eller arbeidsmetoder justeres.

En god SHA-plan inneholder typisk:

– et organisasjonskart som viser roller, ansvar og entrepriseform
– en fremdriftsplan som beskriver når og hvor ulike arbeidsoperasjoner skjer
– en oversikt over risikoforhold og konkrete tiltak for å håndtere dem
– en rutine for hvordan endringer fanges opp og oppdateres i planen

Målet er å fange opp farer før de utvikler seg til ulykker. Det kan handle om arbeid nær trafikk, høyspentledninger, krevende grunnforhold, risiko for ras, arbeid i høyden eller kompliserte konstruksjoner. Hver slik risiko skal beskrives, vurderes og følges opp med konkrete tiltak.

Fordeler med en gjennomarbeidet sha-plan

En grundig SHA-plan handler ikke bare om å tilfredsstille lovkrav. Den gir også en rekke praktiske fordeler for prosjektene og menneskene som jobber der.

For det første bidrar en god plan til bedre helse og trivsel. Når ansatte opplever at sikkerhet tas på alvor, øker både trygghet og arbeidsglede. Det kan føre til lavere sykefravær, mindre slitasje over tid og færre uønskede hendelser.

For det andre styrker en tydelig SHA-struktur produktiviteten. God planlegging gjør arbeidshverdagen mer forutsigbar. Når risiko ryddes unna i forkant, slipper man stans i produksjon på grunn av ulykker, misforståelser eller akutte tiltak som skulle vært planlagt på forhånd.

I tillegg kan en velfungerende SHA-praksis gi:

– færre kostnader knyttet til skader og ulykker
– bedre samarbeid mellom byggherre, entreprenører og arbeidstakere
– et mer robust prosjekt som tåler endringer underveis

SHA blir dermed et verktøy for både trygghet og effektivitet. Arbeidstilsynet forventer at tiltakene er tilpasset hvert enkelt prosjekt, siden hver byggeplass har sine egne risikoforhold. Det finnes ingen one size fits all-plan som kan brukes om igjen fra prosjekt til prosjekt.

Et annet viktig poeng er koblingen mellom HMS og SHA. Hver virksomhet på byggeplassen må ta inn relevante deler av prosjektets SHA-plan i sitt eget HMS-system. Da henger det daglige sikkerhetsarbeidet sammen med de overordnede risikovurderingene for hele prosjektet, og kontrollen fra Arbeidstilsynet blir enklere å håndtere.

Rollen til sha-koordinatorer og behovet for spesialisert kompetanse

For å få god flyt i sikkerhetsarbeidet bruker mange prosjekter egne SHA-koordinatorer. Disse har som oppgave å sørge for at kravene i byggherreforskriften følges opp i praksis, både i prosjekteringsfasen og i byggefasen.

Vanligvis skilles det mellom:

– koordinator prosjekterende (KP) følger opp SHA i prosjekteringen
– koordinator utførende (KU) følger opp SHA på bygge- og anleggsplassen

KP bidrar blant annet til at risiko vurderes tidlig, allerede når løsninger tegnes og planlegges. Mange risikoforhold kan fjernes eller reduseres bare ved å tenke annerledes i planfasen. KU følger opp at SHA-planen brukes aktivt ute på plassen, at entreprenører kjenner sine roller og at risikovurderinger og tiltak faktisk gjennomføres.

I større eller mer komplekse prosjekter kan SHA-arbeidet bli krevende uten hjelp fra fagpersoner som jobber med dette til daglig. Spesialisert SHA-rådgivning kan da være en god investering. Erfarne rådgivere kjenner både regelverk, praksis og typiske fallgruver, og kan bidra til:

– skreddersydde SHA-planer for hvert prosjekt
– bedre struktur i risikoarbeidet
– opplæring av byggherre, ledere og arbeidstakere
– tydelig rollefordeling mellom KP, KU og øvrige aktører

Slike tiltak gjør det enklere for byggherren å oppfylle sine lovpålagte plikter, samtidig som arbeidstakere får en tryggere hverdag. Over tid kan en systematisk tilnærming til SHA gi færre ulykker, bedre trivsel og sikrere gjennomføring av prosjektene.

For virksomheter som ønsker profesjonell støtte i dette arbeidet, kan det være nyttig å samarbeide med fagmiljøer som har SHA som kjernekompetanse. RKK rådgivning er et eksempel på et slikt miljø, og mer informasjon finnes på rkkr.no.